Tanker om dagens unge gründere
La oss være ærlige et øyeblikk.
De fleste unge gründere feiler ikke fordi idéene er dårlige. De feiler fordi de møter et system som later som det er nøytralt, men som i praksis er bygget av og for folk som allerede kan reglene — og helst var ferdige med dem for ti år siden.
Systemet sier: «Start bedrift. Skap verdi. Ta ansvar.» Og i samme åndedrag sier det: «Men gjør det riktig fra dag én, ellers får du problemer.»
Det er her det begynner å skurre.
Du må velge selskapsform før du forstår hvordan du faktisk skal tjene penger. Du må forholde deg til MVA før du har sendt faktura nummer to. Du må lese deg opp på frister, forskuddsskatt, rapportering og bokføringsplikt før du i det hele tatt har funnet ut om dette er noe du orker å holde på med.
Dette er ikke modenhet. Det er administrativ straffearbeid forkledd som ansvarlighet.
Og så har vi språket.
Alt er skrevet som om du enten er regnskapsfører eller mistenkt. Altinn-varsler som ser ut som en anklage, ikke en veiledning. Brev som aldri starter med «rolig, dette ordner vi», men alltid med «du plikter».
Gjør du en feil — og det gjør alle — blir det stille. Så kommer det et brev. Formelt. Upersonlig. Litt truende i tonen, selv når det gjelder småting.
Og da får du høre at du må være «robust».
Det er et jævlig praktisk ord, det der. For det flytter ansvaret elegant bort fra systemet og rett over på individet. Som om problemet ikke er friksjonen, men at folk ikke tåler nok motstand.
Så er det pengene.
Ikke mangel på penger — mangel på riktig form på idéen. Støtteordninger som krever at du allerede har struktur, budsjetter, styre, plan og prognoser. Med andre ord: du må se ut som en etablert aktør for å få hjelp til å bli en.
Her lærer unge gründere raskt et viktig triks: Du slutter å beskrive virkeligheten, og begynner å beskrive noe som passer i et skjema.
Det er her mye dør.
Ikke med et smell, men med et stille nikk og en lukket fane i nettleseren.
Dette handler ikke om at regler er dumme. Regler er nødvendige.
Men når reglene er designet uten rom for læring, feil og justering, så får du ikke gründere. Du får overlevere.
Og de som faktisk kommer seg gjennom? Det er ikke alltid de mest reflekterte, kreative eller samfunnsnyttige.
Det er ofte bare de mest utholdende.
Det burde gjøre oss litt mer ukomfortable enn det gjør.