Du kjenner typen. Den nyansatte. Den som nettopp er ferdig på skolen og har lommene fulle av faguttrykk og gode intensjoner. Du ber om en kaffe. Du får en kaffe, men du får også en forelesning om bønnenes opprinnelse og tre forslag til hvordan vi kan optimalisere pausene våre.

Det er slitsomt.

Det er akkurat sånn ChatGPT er.

Vi har blitt solgt en drøm om at kunstig intelligens skal gjøre alt enklere. At vi skal lene oss tilbake mens pengene ruller inn. Sannheten er litt annerledes. Sannheten er at du ofte bruker mer tid på å rydde opp i rotet til roboten enn det ville tatt å gjøre jobben selv.

Den er som en altfor ivrig junior. Gir du den frihet, lager den en PowerPoint når du ba om en Post-it.

Vi er rett og slett for høflige

Vi er vant til å snakke med folk. Vi sier takk. Vi sier vær så snill. Vi spør forsiktig.

«Kan du hjelpe meg med å skrive noe om markedsføring?»

Vet du hva som skjer da? Den går amok. Den fyller på med adjektiver. Den bruker ord ingen vanlige folk bruker. Den lager lister som er så lange at du mister livsgleden av å se på dem.

Teksten blir for lang. Den blir for pen. Den blir for smart. Og den er hundre prosent ubrukelig når du står der med et ENK og skal ha ting gjort før ungene skal hentes.

Dette er ikke en kollega du skal på julebord med. Det er et verktøy. Du spør ikke hammeren om den har lyst til å slå inn en spiker hvis den føler for det. Du slår.

Kunsten å være en drittsekk

Jeg fant løsningen en kveld jeg var lei. Jeg var lei av svada. Lei av at roboten trodde den var Shakespeare.

Løsningen er å si hva den ikke skal gjøre.

Det høres banalt ut. Men det fjerner mesteparten av støyen. Du må sette grenser. Du må være den sure sjefen som ingen liker, men som får ting gjort.

Lim inn dette neste gang du skal ha noe gjort:

Ikke forbedre teksten.
Ikke utvide.
Ikke legge til forklaringer.
Ikke foreslå alternativer.
Gjør kun det jeg ber om.

Punktum.

Ingen kjære mor. Ingen smilefjes. Bare ren beskjed om å kutte ut tullet. Det føles kanskje litt rart i starten. Litt kaldt. Men det funker.

ChatGPT-oppskriften som faktisk funker i hverdagen

Når du sitter der og skal ha ut et nyhetsbrev, eller bare svare på en e-post du har utsatt i tre dager, trenger du ikke kreativitet. Du trenger kontroll.

Du vil ikke ha en diskusjonspartner. Du vil ha en sekretær som skriver det du tenker.

Her er oppsettet jeg bruker. Det er kjedelig. Det er enkelt. Det sparer meg for masse tid.

Oppgave:
[Her skriver du den konkrete tingen du trenger]

Format:
[Si akkurat hva du vil ha. Punkter. Kort tekst. Liste.]

Begrensninger:
- Ikke forbedre språket
- Ikke legg til ekstra innhold
- Ikke bruk emojis
- Maks 100 ord

Se på den listen med begrensninger. Det er der magien ligger.

Du fjerner muligheten for at den skal være “hjelpsom”. Når du driver for deg selv, eller starter noe nytt, er “hjelpsom” ofte kodeord for “merarbeid”. Du vil bli ferdig.

Det enkle er ofte det beste

Vi har en tendens til å overkomplisere ting. Vi tror vi må lære oss “prompt engineering” og lese tjukke bøker om språkmellering for å bruke dette her. Det er bare tull.

ChatGPT er best når den er kjedelig.

Når den holder seg til saken. Når den ikke prøver å imponere deg. Det er da den faktisk sparer deg tid. Så neste gang du logger på, legg igjen høfligheten ved døra. Vær direkte. Vær kjedelig. Vær sjefen.

Så kan du heller bruke tiden du sparer på noe som faktisk betyr noe. Eller bare ta deg en øl. Det har du sikkert fortjent.

  • HugByte