Lønner det seg egentlig å jobbe?

Skatt (2025-satser)

Alminnelig inntektsskatt 22%. Trinnskatt: trinn 1 (217 401–306 050 kr) 1,7%, trinn 2 (306 051–697 150 kr) 4,0%, trinn 3 (697 151–942 400 kr) 13,7%, trinn 4 (942 401–1 410 750 kr) 16,7%, trinn 5 (over 1 410 750 kr) 17,7%. Trygdeavgift: 7,7% for lønnsmottakere, 10,9% for ENK-næringsinntekt. Minstefradrag 46% av inntekt, tak 104 450 kr. Personfradrag 109 950 kr.

Dagpenger

62,4% av dagpengegrunnlaget (bruttoinntekt siste 12 mnd., maks 6G = 780 960 kr per mai 2025). Dagpenger er skattepliktige og beskattes som lønnsinntekt. Merk: ved frivillig oppsigelse er karenstiden 18 uker — ikke 6 måneder som mange tror. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver er det 3 dagers ventedager.

Bilkostnad

Basert på Statens sats for bilgodtgjørelse (4,80 kr/km) som dekker kapital, slitasje, forsikring og avgifter. Drivstoff beregnet separat til 1,63 kr/km (ca. 0,7 l/mil × 23,28 kr/l, mars 2026). Bom og parkering legges inn manuelt. 22 arbeidsdager per måned.

Moms og indirekte avgifter

Effektiv avgiftsbelastning beregnet som 20% av 75% av nettoinntekt (dvs. det forutsettes at 75% av nettoinntekten brukes på momspliktige varer og tjenester, og at moms utgjør ca. 20% av prisen inkl. moms). På dagpenger antas 65% konsumandel pga. lavere forbruk generelt.

Byforbruk-premie

• Nøktern: lunsj 900 + kaffe 900 + impulskjøp 300 + convenience 400 = 2 500 kr/mnd
• Typisk: 2 200 + 1 600 + 800 + 1 000 = 5 600 kr/mnd
• Bylivs-entusiast: 3 500 + 2 200 + 1 500 + 2 000 = 9 200 kr/mnd

Jobbklær og ekstra næring

• Lite: sokker, undertøy, slitasje = 400 kr/mnd
• Middels: privatklær til jobb + slitasje + noe ekstra mat = 900 kr/mnd
• Høyt: presentasjonsklær, tilbehør, markant mer mat og ernæring = 1 800 kr/mnd

Forskning (SSB og forbrukerorganisasjoner) viser at yrkesaktive bruker 30–60% mer på klær enn ikke-yrkesaktive i samme aldersgruppe. En kropp i aktivitet og under stress forbrenner mer og trenger mer næring.

Hva modellen ikke regner med

Følgende faktorer er reelle, men for individuelle til å standardisere:

• Helseutgifter relatert til arbeid (arbeidsrelaterte skader, stresslidelser, slitasje)
• Redusert forbruk ved å "flytte hjem" — mer bevisst handel, mer matlaging, mindre impuls
• Pensjonsopptjening (dagpenger gir pensjonsopptjening, men lavere enn lønn)
• Sosiale kostnader ved arbeidsledighet (psykisk helse, nettverk, identitet)
• Barnepassutgifter som bortfaller ved hjemmeværende forelder

Den samlede "hjemmeeffekten" — at folk som er mer til stede hjemme handler mer bevisst, lager mer mat selv og bruker ting lenger — er sannsynligvis den største enkeltposten modellen mangler. Den kan for mange utgjøre 2 000–5 000 kr/mnd i reell besparelse.