Så har vi fått Epstein-dokumentene.
Tre millioner sider med e-poster, bilder og videoer som viser hvem som pleiet å henge med en dømt sexforbryter og menneskehandler.
Fra norsk side dukker det opp noen interessante navn.
Kronprinsesse Mette-Marit får mesteparten av oppmerksomheten.

Men, fire tidligere toppolitikere sitter med langt større forklaringsproblemer.

La oss snakke om hvem som faktisk solgte innflytelse for penger, og hva som er mediamat kontra faktiske straffbare handlinger.

Hvem er egentlig i dokumentene

Listen over norske navn er overraskende lang.
Kronprinsesse Mette-Marit er nevnt flere hundre ganger, hadde kontakt mellom 2011 og 2014, og bodde i Epsteins Florida-hus i fire dager.
Hun diskuterte personlige ting med ham, ga ham tips om “konejakt” blant skandinaviske kvinner, og kalte ham sin “crazy friend”.

Men så har vi mennene.
Thorbjørn Jagland, tidligere statsminister og leder av Nobelkomiteen, planla øy-tur med familien (avlyst), bodde i Palm Beach-huset, ba om hjelp til boligkjøp, og formidlet kontakt mellom Epstein og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.
Børge Brende, tidligere utenriksminister og nå leder av World Economic Forum, møtte Epstein flere ganger i 2018-2019 og diskuterte hvordan WEF kunne erstatte FN.
Kjell Magne Bondevik møtte Epstein to ganger angående Martine Vik Magnussen-saken.

Og så har vi Terje Rød-Larsen, Oslo-avtalens arkitekt og tidligere FN-diplomat.
Her blir det virkelig interessant.
Han lånte penger privat av Epstein, hans tankesmie International Peace Institute fikk donasjon fra Epstein OG 130 millioner kroner fra norske skattebetalere gjennom Utenriksdepartementet.
Mest sprengstoff: Hans to barn skulle arve fem millioner dollar HVER i testamentet Epstein signerte to dager før han døde.
Ti millioner dollar totalt.
Til barn av en norsk diplomat. To dager før selvmord/drap i fengselscelle.

Hans kone, Mona Juul, var norsk FN-ambassadør.
Barna skulle altså arve ti millioner dollar fra en dømt sexforbryter mens foreldrene satt i toppstillinger i FN og norsk diplomati.

Hva er faktisk straffbart her

La oss være konkrete.
Du kan ikke anmelde noen fordi de sendte en SMS med “Kult hus”.
Du må ha mistanke om en faktisk straffbar handling.
Det meste av det vi ser her er “dårlig dømmekraft”, som ikke er ulovlig, bare flaut.

Noe av dette lukter faktisk korrupsjon. (Det ordet vi ikke bruker, i Norge)
Straffelovens paragraf 387 handler om grov korrupsjon, tar imot utilbørlig fordel i tjeneste.
Paragraf 388 handler om uaktsom korrupsjon.
Paragraf 276-277 handler om hvitvasking.
Paragraf 155 handler om misbruk av offentlig myndighet.

La oss se på hva vi faktisk har.

  • Rød-Larsen tok opp privat lån hos Epstein mens han ledet en tankesmie som fikk penger fra både Epstein OG norske skattebetalere.
  • Hans barn skulle arve ti millioner dollar to dager før Epstein døde.
  • Dette er ikke “sjenerøsitet”.
  • Dette er betaling.

Spørsmålet er: betaling for hva?
FN-kontakter? Innflytelse på Midtøsten-politikk? Tilgang til norske utenrikspolitiske beslutninger?

Jagland ba om hjelp til boligkjøp mens han ledet Nobelkomiteen.
Han formidlet kontakt mellom Epstein og Russlands utenriksminister rett før Trump-Putin toppmøte.
Han planla tur til Epsteins private øy med familien.
Hva skulle Epstein få tilbake?
Innflytelse i Nobelkomiteen?
Tilgang til europeisk toppolitikk gjennom hans rolle i Europarådet?

Brende diskuterte at World Economic Forum skulle erstatte FN.
Han møtte Epstein flere ganger så sent som 2018-2019, lenge etter at Epsteins seksualforbrytelser var offentlig kjent.
Han sier selv han “ikke visste hvem Epstein var”, noe som er vanskelig å svelge når man ser på deres kommunikasjon.

Bondevik møtte Epstein om Martine-saken etter tips fra Rød-Larsen.
Dette er faktisk den mest legitime kontakten i hele gjengen, selv om det er rart at man bruker en dømt sexforbryter som mellommann i en drapssak.

Så hvorfor snakker vi mest om prinsessen

Her er det interessante. Mette-Marit får mesteparten av mediefokuset.
Men, hun er den ENESTE kvinnen i denne gjengen.
Hun hadde INGEN politisk makt å selge.
Hun tok ikke lån, fikk ikke penger til stiftelser, formidlet ikke kontakt til utenlandske regjeringer.
Hun diskuterte litteratur, helse og personlige ting med en mann hun tydeligvis ikke visste nok om.

Biologisk sett er hun i en klassisk grooming-situasjon.
Eldre, mektig mann med penger og innflytelse.
Gaver, komplimenter, personlig oppmerksomhet, tilgang til luksuriøse boliger.
Dette er lærebokeksempel på hvordan slike menn opererer.
Hun var sannsynligvis mer offer enn aktør her.

Hun får likevel mest fokus fordi kongelige gir klikk.
Fordi kvinner bedømmes hardere for “dårlig dømmekraft”.
Fordi det er enklere å skrive om prinsessens “konejakt-tips” enn om komplekse korrupsjonsnettverk mellom norske toppolitikere og en internasjonal menneskehandler.

Mennene som faktisk solgte politisk innflytelse får “men han var jo diplomat”-kortet.
Rød-Larsen får snakke om “normal diplomatisk aktivitet” mens hans barn skulle arve ti millioner dollar.
Jagland får si at han “viste dårlig dømmekraft” mens han formidlet kontakt til Kreml.
Brende får være “uheldig” som møtte feil person, mens han diskuterte å erstatte FN med Davos-eliten.

Hva skjer nå

Økokrim har sagt de “vurderer om det er grunnlag for etterforskning”.
Eva Joly, den fransk-norske korrupsjonsjegeren, krever etterforskning av Rød-Larsen.
Hun sier til Klassekampen at “man ikke kan tro at milliardærer som Epstein bare er sjenerøse” og at det må undersøkes om pengene er betaling for tjenester.

Hun har rett.

Ti millioner dollar til barn av en norsk FN-diplomat er ikke sjenerøsitet.
Det er investering. Spørsmålet er hva Epstein fikk tilbake?

I Norge har vi alminnelig påtalerett.
Hvem som helst kan anmelde en straffbar handling til politiet.
Men, politiet bestemmer selv om de vil etterforske.

Mange anmeldelser henlegges som “intet straffbart forhold”.
Eva Joly har ikke formelt anmeldt noen, hun har bare “krevd” etterforskning i media.
Det er foreløpig bare prat.

Realiteten er at Økokrim kan starte etterforskning på eget initiativ når det gjelder økonomisk kriminalitet.
Spørsmålet er om de vil?
Disse fire mennene er ikke hvem som helst.
De er arkitekten bak Oslo-avtalen, tidligere statsministre, tidligere utenriksministre, og ledere av noen av verdens mest prestisjetunge institusjoner.

Men hvis ti millioner dollar til barn av en aktiv diplomat ikke er nok til å starte etterforskning, hva er da nok?

Hva dette egentlig handler om

Dette er ikke en sak om en prinsesse som viste dårlig dømmekraft.
Dette er en sak om hvordan norske toppolitikere solgte tilgang til norsk utenrikspolitikk, FN-kontakter, og europeisk politisk innflytelse til en dømt sexforbryter og sannsynlig etterretningsagent.

Epstein var ikke “bare” en pervers milliardær.
Han bygget nettverk av makt.
Han samlet kompromitterende informasjon.
Han kjøpte innflytelse gjennom lån, donasjoner, og testamentariske gaver.
Han brukte folk med suksess, rikdom og politisk makt til å rehabilitere sitt eget omdømme mens han fortsatte med menneskehandel.

De norske mennene i disse dokumentene visste hvem han var.
Jagland pleiet kontakt mellom 2011 og 2014, lenge etter Epsteins første dom i 2008.
Brende møtte ham i 2018-2019, ni år etter at Epstein var løslatt fra fengsel.
Rød-Larsen tok lån i 2013, fem år etter dommen. De visste.
De valgte å fortsette forholdet likevel.

Spørsmålet er hva de fikk, og hva de ga?

Økokrim bør finne ut av det.

Ikke fordi Eva Joly sier det i Klassekampen, men fordi ti millioner dollar til norske diplomatbarn to dager før Epsteins død krever en forklaring som er bedre enn “dårlig dømmekraft”.

Mens media fokuserer på om kronprinsessen ga tips om skandinaviske kvinner, sitter fire menn med mye verre på samvittigheten.
Skal vi snakke om dem i stedet?

  • HugByte

You only live once. YOLO!