FM1 kom ikke fra en idé

FM1 kom fra et behov jeg ikke hadde ord for. Den typen behov som dukker opp når du har lest den samme forklaringen litt for mange ganger. Når du skjønner hva folk prøver å si, men merker at språket aldri treffer helt. Det blir enten for glatt, eller for komplisert. Ofte begge deler samtidig.

Jeg var ikke ute etter å lage noe nytt. Jeg var ute etter å slippe å bli irritert. Over måten ting forklares på. Over tempoet. Over følelsen av at alt er laget for å selges, ikke brukes.

Så jeg åpnet editoren. Ikke fordi jeg skulle bygge et prosjekt, men fordi det var lettere enn å fortsette å lese.


Hvorfor det ble en radio

Radio er ikke effektiv. Den er treg. Litt upresis. Noen ganger bare støy. Men den har én egenskap som nettet har mistet fullstendig. Den maser ikke. Den ber deg ikke om noe. Den bare er der.

FM1 ble en radio fordi det var riktig form. Du skrur litt. Treffer noe. Skrur videre. Ingen onboarding. Ingen konto. Ingen forklaring på hva du “bør gjøre videre”. Bare signal, eller ikke signal.

Akkurat sånn det ofte føles å drive alene. Noen dager flyter det. Andre dager er det bare sus. Men du lærer deg etter hvert hva som er verdt å stoppe på.


Det tekniske rotet ingen snakker om

På overflaten er FM1 latterlig enkel. HTML. CSS. JavaScript. Ferdig. Ikke noe rammeverk. Ikke noe backend. Ikke noe magi. Bare filer.

I praksis var det en øvelse i å bli minnet på hvor rotete webben egentlig er.

Radiostreams lever i en annen tid. Mange er fortsatt kun HTTP. Mange redirecter via tre forskjellige domener før de i det hele tatt sender lyd. Noen fungerer bare i enkelte land. Andre dør stille hvis du ser strengt på dem. Og nettleseren gjør akkurat det den skal. Den sier nei.

Jeg brukte mer tid enn jeg liker å innrømme på sikkerhetspolicyer. Ikke fordi jeg er paranoid, men fordi jeg liker å vite hva som faktisk skjer. Når du strammer inn CSP, forsvinner alt det skjulte sløset. Inline styles som “alltid har fungert”. Ressurser som lastes fra steder du aldri eksplisitt ba om.

FM1 begynte å oppføre seg som en gammel radio. Du skrur. Noe faller ut. Noe må justeres. Noe må bort.


Ting knakk. Det var hele poenget

Det første som knakk var lyden. Ikke koden. Virkeligheten. HTTPS og HTTP er ikke venner. Og de blir det ikke bare fordi du ønsker det. Så noen stasjoner måtte bort. Andre måtte byttes. Ikke fordi de var dårlige, men fordi de ikke hørte hjemme der.

Så var det de små tingene. Inline styles som ble blokkert. Policyer som ikke virket fordi de måtte settes som headers, ikke meta-tags. En favicon som manglet fordi ingen tenker på favicon når ting faktisk brenner.

Alt dette er usynlig for de fleste. Men det er sånn systemer blir til. Ikke gjennom perfekte planer, men gjennom irritasjon og justering.


Hvem jeg egentlig bygde dette for

Jeg bygde FM1 for meg selv. Det er alltid sannheten, uansett hva folk sier. Men det er også for de som kjenner seg igjen. De som driver ENK. De som gjør jobben, sender faktura, betaler skatt og prøver å ikke miste oversikten underveis.

Folk som ikke trenger å bli forklart hva MVA er én gang til. Men som setter pris på å få det sagt på en annen måte. Kanskje litt roligere. Kanskje litt mer rett frem.

FM1 er ikke der for å overbevise. Den er der for å være nyttig når du trenger det. Og stille når du ikke gjør det.


Hvorfor dette havnet på HugByte

HugByte har alltid vært et sted for slike ting. Små systemer. Egenrådighet. Ting som ikke helt passer inn andre steder. FM1 kunne ikke eksistert noe annet sted enn her.

Jeg er lei av løsninger som later som de er nøytrale. Som later som de bare “hjelper”, men egentlig vil noe mer. FM1 vil ingenting. Den bare spiller, eller ikke.

Det er befriende å bygge noe som ikke skal vokse. Noe som bare skal fungere greit, for noen, over tid.


Hva som skjer videre

FM1 kommer ikke til å bli ferdig. Den kommer heller ikke til å eksplodere i funksjoner. Den vil endre seg sakte. Kanskje noen nye kanaler. Litt mer arkiv. Litt mindre støy.

Hvis noe ikke funker, ryker det. Hvis noe funker lenge nok, blir det værende. Det er hele strategien.

Noen ganger er det nok å vite at signalet finnes. At det går an å skru litt, og høre noe som gir mening. Selv om det bare er for et øyeblikk.


FM1 ligger her hvis du vil skru litt selv. Hvis ikke, er det også helt greit.

[ FM1.NO ]


Systemer trenger ikke motivasjon. De trenger å holde.

  • HugByte