Et forsøk på å samle det som er dokumentert, og si høyt det alle tenker.

Hvem er hun egentlig?

Camilla Victoria Reksten-Monsen er norsk statsviter, født 1987, barnebarn av rederimagnaten Hilmar Reksten — en av verdens rikeste menn på 70-tallet, senere eksponert for systematisk skatteunndragelse via hemmelige selskaper verden over. Moren er Grace Reksten Skaugen, forretningskvinne med styreposisjoner i Statoil (13 år), Ferd, Orkla, Entra Eiendom og det britiske Institute for Strategic Studies (IISS) — sistnevnte finansiert av Raytheon, Boeing, Lockheed Martin og BAE Systems. Stefaren er tidligere skipsreder Morits Skaugen.

Det er ikke en hvilken som helst familie.Det er en familie som har beveget seg i maktens aller innerste sirkler i generasjoner.

[HugByte Tenker] Når en 23-åring uten dokumentert relevant erfaring lander en jobb som personlig assistent til sjefen for en av FNs viktigste fredstanktanker i New York — er det første spørsmålet man bør stille: hva var det egentlig hun ble ansatt for å gjøre? Kompetansen er ikke den åpenbare forklaringen her. Nettverket er.

2010 — Inn i IPI

23 år gammel begynner Reksten-Monsen ved International Peace Institute (IPI) i New York. Tittelen er “Special Assistant to the President” — i praksis Terje Rød-Larsens personlige assistent. IPI er norskstøttet, har FNs generalsekretær som æresformann, og har mottatt over 130 millioner norske kroner i statsstøtte siden 2005.

Epstein hadde året før sonet en dom for seksuelle overgrep mot mindreårige og blitt løslatt.

[HugByte Tenker] IPI er ikke hvilken som helst arbeidsplass for en nyutdannet. Det er en institusjon som gir direkte tilgang til utenriksministre, statsoverhoder og FN-toppene. At hun lander der — via en familie som allerede er dypt vevd inn i det samme maktsjiktet — er ikke tilfeldig. Det er en inngang. Spørsmålet er bare: hvems inngang?

2012 — Nettverket tar form

En e-post fra Rød-Larsen i 2012 viser at Epstein, stefaren Morits Skaugen, Kazakhstans visestatsminister Kairat Kelimbetov og den britiske lordsminister Lord Peter Mandelson er i samme korrespondanse. Reksten-Monsen er det administrative navet som holder dette i gang.

[HugByte Tenker] En 25-åring som koordinerer mellom en domfelt overgriper, en britisk regjeringsminister, en kazakhstansk visestatsminister og sin egen stefar — det er ikke en sekretær. Det er en operatør. Enten hun visste det eller ikke.

2013 — Familien besøker Epstein

Moren Grace Reksten Skaugen besøker Epstein hjemme i New York. På dette tidspunktet sitter hun i Statoils styre. Epstein er allerede en domfelt overgriper. Det er ikke et uhell — det er et valg.

Samme år koordinerer Reksten-Monsen den første praktikantansettelsen ved IPI — en ung kvinne som i dag sier hun er blant Epsteins ofre.

[HugByte Tenker] Det er vanskelig å finne ord for dette uten å ty til de åpenbare. En mor besøker en domfelt pedofil sosialt — mens datteren er hans høyre hånd i samme organisasjon som han finansierer. Enten er dette en familie uten grenser for hvem de omgås, eller det er noe langt mer bevisst. Ingen av alternativene er gode.

2014 — Middle East Dinner

Reksten-Monsen er vert for en “Middle East Dinner” på vegne av Rød-Larsen, i hjemmet til mediemilliardær og Israel-lobbyist Mortimer Zuckerman. Gjestene inkluderer utenriksministre og tidligere statsoverhoder. Stefar Morits Skaugen er invitert som eneste representant fra privat sektor.

Gjestelisten — merket konfidensiell — videresendes til Epstein.

[HugByte Tenker] Konfidensiell diplomatisk gjesteliste. Sendt til en domfelt overgriper. Av Rød-Larsens høyre hånd. Dette er ikke en glipp — det er en rutine. Og at stefaren er eneste privatperson i rommet sier litt om hva slags grenser som gjaldt i dette nettverket.

2015 — Chief of Staff og $100 000 uten faktura

Reksten-Monsen forfremmes til Chief of Staff ved IPI.

I oktober samme år kontakter IPIs finansdirektør henne om en betaling på $100 000 til Epstein — autorisert av Rød-Larsen. Det finnes verken faktura eller kontrakt. Revisorer spør. Problemet løses ikke. Reksten-Monsens svar: “Terje sa han ville få det fra Jeff.”

[HugByte Tenker] $100 000 uten dokumentasjon til en domfelt overgriper, autorisert av sjefen, videreformidlet av Chief of Staff — og ingen stopper det. Dette er ikke en organisasjon med svak internkontroll. Dette er en organisasjon der slike ting er normalen. At hun sitter midt i dette uten å varsle, er enten feighet, lojalitet — eller noe verre.

2016 — Epstein bestiller praktikant

I februar 2016 sender Epstein en e-post og ber om at det ordnes en ny praktikant ved IPI. Reksten-Monsen følger opp. Den unge kvinnen som ansettes sier i dag at hun er offer for menneskehandel.

Tre dager før julaften 2016 mottar Reksten-Monsen e-post fra Epsteins sekretær: Epstein ønsker å sende henne en julegave.

[HugByte Tenker] En domfelt overgriper bestiller en praktikant. Og hans kontaktperson i IPI — som nå er Chief of Staff — følger opp bestillingen. Det er dette Økokrim etterforsker. Og det er dette som gjør at “jeg visste ikke” ikke holder som forsvar. Ikke på dette tidspunktet. Ikke etter seks år i systemet.

2019 — Bahrain og Paris

Reksten-Monsen reiser med IPI på firefagersvisitt til Bahrain. De møter kong Hamad bin Isa Al Khalifa og fremtredende politikere. Bahrain — det samme landet som finansierte morens IISS med 7,6 millioner dollar årlig i en hemmelig avtale som kom frem i 2016.

I juni 2019 koordinerer hun middag i Epsteins Paris-leilighet — med Thorbjørn Jagland som gjest. Det er uker før Epsteins arrestasjon.

[HugByte Tenker] Juni 2019. Epstein er allerede under ny etterforskning. Alle i hans innerste krets vet at det begynner å bli varmt. Og likevel — middag i Paris-leiligheten, med Norges tidligere statsminister og Europarådets generalsekretær. Enten er Jagland den mest naive mannen i norsk politisk historie, eller han er en del av noe han ikke ønsker å forklare offentlig.

2020 — Forsvinner

Rød-Larsen trekker seg fra IPI i oktober 2020. Reksten-Monsen slutter samtidig. Deretter: ingenting. Ingen LinkedIn-oppdateringer. Ingen offentlige fremtreden. Hun forsvinner ut av det offentlige rom.

[HugByte Tenker] Folk som slutter i høyprofilerte jobber forsvinner ikke bare. De går videre til noe. At hun forsvinner helt — og dukker opp igjen i E-tjenestens lokaler i Oslo — er enten det mest logiske karrieresteget for noen med hennes bakgrunn, eller det mest oppsiktsvekkende. Muligens begge deler.

Etter 2020 — E-tjenesten

VG fotograferte Reksten-Monsen på vei ut av Etterretningstjenestens lokaler i Oslo i 2026. Verken hun eller E-tjenesten bekrefter eller avkrefter ansettelsen. E-tjenestens ansatte trenger i utgangspunktet høyeste sikkerhetsklarering: “STRENGT HEMMELIG.”

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) forsøker nå å begrense Epstein-kommisjonens innsyn i E-tjenestens dokumenter — på tross av at et enstemmig Storting har vedtatt full tilgang.

[HugByte Tenker] Her er det egentlig bare ett spørsmål som teller: Hvem sikkerhetsklarerte henne? En person som i ti år sendte konfidensielle diplomatiske dokumenter til en domfelt overgriper, fasiliterte ansettelser som nå etterforskes som mulig menneskehandel, og koordinerte betalinger uten dokumentasjon — den personen fikk “STRENGT HEMMELIG”-klarering i det norske forsvar. Det er enten en katastrofal svikt i systemet, eller systemet fungerte akkurat som det skulle — og det er en langt verre tanke.

Konklusjon så langt — hele bildet

Sett samlet er dette ikke en historie om én person som tok noen dårlige valg. Det er en historie om et system som fungerte nøyaktig som det var ment å fungere — og der Camilla Reksten-Monsen var ett av mange tannhjul.

Parallellen til andre navn i Epstein-filene er slående. Virginia Giuffre navnga Prince Andrew — som beholdt sine kongelige titler i årevis etter at avsløringene kom. Ghislaine Maxwell koordinerte logistikken for Epsteins nettverk i over ti år før hun til slutt ble dømt. Les Wexner — milliardær og Epsteins langvarige pengemann — ble aldri tiltalt. Mønsteret er det samme overalt: den som koordinerer og fasiliterer, den som er nær nok til å vite men langt nok unna til å nekte — de klarer seg. Systemet beskytter dem.

I norsk kontekst er Reksten-Monsen ikke unik i det selskapet hun har befunnet seg i. Rød-Larsen mottok et personlig lån på 130 000 dollar fra Epstein — og ledet IPI i 15 år finansiert av norske skattebetalere. Jagland deltok på middag i Paris uker før Epsteins arrestasjon — og satt som Europarådets generalsekretær til 2019. Børge Brende var fast gjest i det samme nettverket — og trakk seg som president i World Economic Forum i februar 2026 nettopp på grunn av Epstein-avsløringene. Mona Juul er siktet av Økokrim for grov korrupsjon og gikk av med pensjon fra UD 1. mai 2026.

Ingen av dem er siktet. Ingen har avgitt offentlige forklaringer. Nå forsøker forsvarsministeren å sikre at granskingskommisjonen ikke får tilgang til E-tjenestens dokumenter.

[HugByte Tenker] Det finnes et begrep i jussen: accessory after the fact — den som hjelper til med å dekke over etter at ugjerningen er begått. Det er ikke urimelig å spørre om det norske statsapparatet nå opererer i akkurat den rollen. Ikke fordi noen nødvendigvis visste alt fra dag én — men fordi de som visste nok, valgte å ikke handle. Og de som kunne ha handlet nå, velger aktivt å begrense innsyn.

Det er ikke naivitet. Det er et valg.

Reksten-Monsen er ikke den store skurken i denne historien. Hun er symptom, ikke årsak. Den virkelige historien handler om et norsk maktestablissement som i årevis har brukt internasjonale institusjoner — IPI, Europarådet, FN — som sosiale og finansielle nettverksmaskiner, med norske skattemidler som smøreolje og Epstein som en av gjestene i rommet.

At dette nettverket nå forsøker å begrense sin egen gransking, er ikke overraskende. Det er det mest forutsigbare trekket de kunne gjøre. Og det burde bekymre langt flere enn Pål Moxnes og en håndfull Facebook-brukere.

Kilder: VG, Dagens Næringsliv, Document.news, Epstein Files (offentliggjort av amerikansk justisdepartement), Stortingets referater 2025–2026, epsteinexposed.com Dette er en faktabasert tidslinje med redaksjonelle kommentarer. Reksten-Monsen er ikke siktet for noe straffbart.

  • HugByte