Det er 1. mai. Arbeidernes dag.
Rundt om i landet marsjerer partipolitikere med faner, holder taler om solidaritet og kampen for vanlige folk — og poster selfies fra toget på Instagram.

Det er høytid for å bry seg om arbeidsfolk.

HugByte brukte dagen på noe litt annet.
Det enkle spørsmålet var: Hva har norsk politikk faktisk fått til de siste to årene?

Ikke hva de ville.
Ikke hva de planla.
Ikke hva de lovte i neste periode.
Hva som ble vedtatt og satt i kraft — og som faktisk landet i hverdagen til vanlige folk.

Vi forventet en tynn liste.

Det vi fant var tynnere enn det.

Metoden var enkel

Vi gikk gjennom regjeringens egne oversikter over lovendringer fra 2024 til 2026.
Stortingsvedtak.
Statsbudsjetter.
Kommunebudsjetter.

Vi lette etter ting som traff noe konkret: lommeboka, helsen, bilen, barnehagen, foreldrene på sykehjemmet.

Her er det vi fant.

Det som faktisk ble vedtatt — og hva det egentlig betyr

1. Du fikk lov til å betale med kontanter igjen

Lov om forbrukeres rett til kontant betaling trådte i kraft fra 2025. Det skulle altså en lov til for å tvinge butikker til å ta imot norske kroner. Et av de mest grunnleggende tingene i et fungerende samfunn — at penger er penger — måtte lovfestes fordi næringslivet hadde begynt å nekte folk å bruke dem.

2. Strømleverandører kan miste retten til å selge strøm

Nye regler fra 2024 innebærer at kraftleverandører kan miste muligheten til å selge strøm dersom de ikke følger forbrukerreglene. Dersom en kraftleverandør vil endre en inngått kraftavtale til det verre for kunden, kan kunden kostnadsfritt komme seg ut av avtalen. Presentert som en stor seier for forbrukerne. Problemet er at strømprisene fortsatt settes av et europeisk marked norske politikere frivillig koblet oss til — og den biten ble ikke rørt.

3. CO2-avgiften på drivstoff ble økt — igjen

Gjennomsnittsprisen på bensin og diesel har økt med henholdsvis 6 og 7 kroner per liter fra 2020 til 2025. En stor del av dette er politisk valgte avgiftsøkninger. CO2-avgiften på drivstoff alene er planlagt økt med ytterligere 5 kroner på bensin og 6 kroner på diesel de neste ti årene. For folk utenfor de store byene — uten elbil, uten kollektivtilbud — er dette ikke klimapolitikk. Det er en ekstraskatt på å komme seg på jobb.

4. Stortinget overkjørte sin egen regjering på drivstoff

Et stortingsflertall bestående av høyresiden og Senterpartiet vedtok å fjerne veibruksavgiften midlertidig fra 1. april til 1. september 2026, noe som gjør pumpeprisen henholdsvis 4,71 kroner billigere per liter bensin og 2,85 kroner billigere per liter diesel. Kostnaden: 6,7 milliarder kroner. Altså: man vedtok rekordstore avgiftsøkninger over år, og deretter hastevedtok man et midlertidig kutt fordi folk var sinte. Det kalles ikke politikk. Det kalles brannslukking med bensin.

«Ola på hjørnet» tar cirka 10% av pumpeprisen. Staten tar 50%. Den samme staten eier 67% av selskapet som pumper opp råoljen, og eier Mongstad som raffinerer den. Og så later politikerne som om pumpedramaet handler om markedsmekanismer.

5. Elbiler over 500 000 kr fikk moms — og alle biler ble litt dyrere

Beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elektriske kjøretøy ble redusert fra 500 000 til 300 000 kroner, noe som betyr at elbiler som koster mer enn 500 000 kroner fikk en avgiftsøkning på 50 000 kroner. I tillegg innførte regjeringen en ny trafikkforsikringsavgift på elbiler og økte omregistreringsavgiften på brukte elbiler til samme nivå som andre biler — opptil 7000 kroner. De som kjøpte brukt elbil for å spare penger, fikk altså en ekstraregning de ikke visste kom.

6. Pensjonsalder i staten hevet til 72 år

Fra 1. januar 2026 ble den alminnelige aldersgrensen for statstilsatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse hevet fra 70 til 72 år. Presentert som en moderniseringsreform. Realiteten er at folk som har jobbet hele livet i det offentlige, nå forventes å stå to år lenger enn de hadde planlagt for.

7. Det ble forbudt å røyke i bil med barn

Det ble innført gebyr for å røyke i private kjøretøy med barn til stede fra 2026. En fornuftig regel. Men at dette er blant de mest konkrete tingene norsk politikk fikk til på to år, sier noe.

8. Megler må nå si hvem de egentlig jobber for

Fra 2025 skal eiendomsmegler opplyse skriftlig om eventuelt samarbeid med eller tilknytning til andre foretak med produkter eller tjenester som tilbys i forbindelse med megleroppdraget — for eksempel banker og forsikringsselskaper. De fleste nordmenn trodde dette var obligatorisk fra før. Det var det ikke.

9. PFAS-grenseverdier i drikkevann — 20 år forsinket

Fra 1. januar 2026 ble det innført en ny grenseverdi for PFAS i drikkevannsforskriften. PFAS er miljøgifter som har vært kjent som et problem i Norge i flere tiår. At vi endelig fikk en konkret grenseverdi i 2026 er ikke en politisk suksess. Det er et kapitulasjonsdokument over manglende handling.

10. Sykehuskøene var rekordlange — og ingenting ble gjort

2024 var det verste ventetidsåret for norske pasienter siden 2012. Tall fra Stortinget viser at fra 2021 til 2024 økte andelen avviste nyhenvisninger med over 44 prosent. I 2024 ble nesten én av ti nyhenvisninger til spesialisthelsetjenesten avvist. Det ble holdt mange debatter om dette. Ingenting strukturelt ble vedtatt og satt i kraft.

11. Kommunene kuttet der det gjør mest vondt

I Stavanger valgte det borgerlige flertallet å avvikle eiendomsskatten — og for å dekke inn for dette innførte de egenandel for bruk av dagsenter og hjemmehjelp for eldre. En minstepensjonist som besøker dagsenteret to ganger i uken må nå ut med rundt 18 000 kroner i året. I Trondheim kuttet byrådet skolebusjettet med 18 millioner og barnevernsbudsjettet med 30 millioner — etter å ha mottatt ekstra penger fra regjeringen — og prioriterte likevel å kutte eiendomsskatten med 26 millioner.

12. Digitale plattformer og krypto skal rapportere til Skatteetaten

Fra 2027 skal digitale plattformer som formidler utleie av bolig, salg av tjenester og kryptoeiendeler rapportere til skattemyndighetene om skattepliktige brukere. Dette er en implementering av internasjonal OECD-standard. Norge hadde liten valgfrihet her.

Det som ikke skjedde

Ingen vedtak om å løse boligkrisen.
Ingen vedtak om å dempe strømprisene strukturelt.
Ingen reform av fastlegeordningen, som har vært i krise i årevis.
Ingen vedtak om kommuneøkonomi som faktisk monner.
Ingen åpenhet om konsesjonskraft eller krafteksport som gir vanlige folk noe igjen.

Det ble brukt tusenvis av timer i stortingssalen.
Det ble holdt hundrevis av pressekonferanser.
Det ble laget utallige partiprogrammer, debattinnlegg og valgkampannonser.

Så sitter du her i 2026, betaler mer for bensin, mer for elbilen, mer for mors plass på dagsenteret — og får beskjed om at demokratiet fungerer.

Hva dette egentlig handler om

Et politisk system som belønner støy fremfor resultat, produserer støy.
Det er ikke ondskapsfult.
Det er strukturelt.

Partiene overlever ikke på hva de gjennomfører.
De overlever på hva de ser ut til å mene.
Og mediene belønner konflikt, ikke output.
Resultatet er et politisk maskineri som går på høygir hele tiden — og leverer nesten ingenting som treffer der folk faktisk bor livet sitt.

To år.
Én liste.

Den korteste er den over ting som faktisk ble bedre.

Dette er del av HugByte sin løpende dekning av norsk samfunnsstruktur og offentlig åpenhet. Har du tips, innsynssvar eller lokale saker vi bør se nærmere på?

  • HugByte