Den 10. april stemte et enstemmig formannskap i Lødingen kommune nei til nytt asylmottak.
Kommunen er på ROBEK-lista.
Pengene strekker ikke til.
Begrunnelsen var krystallklar.

Fem dager senere kom beskjeden fra UDI: Lødingen skal ta imot 150 asylsøkere. Innen mai.

Så da var det greit.

Demokrati — med forbehold

Det morsomme med det norske lokaldemokratiet er at det fungerer utmerket, helt frem til staten bestemmer seg for noe annet.

Du kan stille til valg.
Du kan sitte i kommunestyret.
Du kan debattere, vedta og protokollføre til du er blå i ansiktet.
Når det virkelig gjelder — når en statlig etat har bestemt seg — er hele greia like bindende som et råd fra svigermor.

UDI inngår kontrakt med et privat selskap.
Det private selskapet driver mottaket og tar betalt for det.
Kommunen har ikke underskrevet noe som helst.
Men, kommunen må likevel levere helsetjenester, barnevern og tolketjenester — fordi loven sier det.

Ordføreren i Lødingen kaller tidsfristen «omtrent umulig».

Det er nok en korrekt observasjon.

Dette er ikke en asylmottakssak

La oss være ærlige: dette handler ikke om asylsøkere.
Det handler om hvem som faktisk bestemmer i Norge.

Og svaret er at det ikke er deg, naboen din, eller de menneskene dere stemte inn i kommunestyret.

Mønsteret er det samme uansett sak:

Vindkraft.
Lokale kommuner sier nei til turbiner på fjellet.
Konsesjoner gis likevel.
Inntektene går i hovedsak til staten og utbygger.
Kommunen sitter igjen med støy, skyggekast og et ødelagt fjell.

Statlig infrastruktur.
Statsbygg disponerer eiendommer i lokalsamfunn uten at noen lokalt har hatt reell innflytelse.
Kommunen er høringsinstans — et pent ord for «vi later som du har noe å si».

Asylmottak.
Private selskaper får kontrakter.
Kommunene får regningen for tjenestene — og et tilskudd som ifølge UDI skal dekke dette.
Kommuner på ROBEK-lista er visst ikke unntatt.

Sentralisering pakket inn som beredskap, samfunnsansvar og fellesskap høres bedre ut enn hva det faktisk er.

Den litt pinlige biten

Her er den delen ingen liker å snakke om:

Kommunepolitikerne som nå er indignerte og fortørnet — mange av dem har selv stemt for systemet som gjør dette mulig.
De har jublet for statlige midler, reist til Oslo for å lobby, applaudert reformer som la mer makt til sentrale etater.
Det var greit så lenge pengene kom inn.

Det lokale selvstyre er en fin tanke.
Men, det forutsetter at de lokalt valgte faktisk vil ha selvstyre — og ikke bare vil ha penger fra staten uten forpliktelsene som følger med.

Det er litt vanskelig å klage på at staten overstyrer, når man selv har solgt nøklene i småbiter over tjue år.

Hva det faktisk betyr

Når en statlig etat kan overkjøre et enstemmig kommunalt vedtak uten juridiske konsekvenser, er kommunestyret et rådgivende organ.
Ikke et styrende.

Det er ikke nødvendigvis feil at noen beslutninger tas sentralt.
Men, da bør vi slutte å late som om lokaldemokratiet er noe annet enn det er.

Ring gjerne ordføreren og spør hva han egentlig bestemmer over.
Det kan hende svaret er mer opplysende enn fire år med valgkamp?

Lødingen sa nei.

Staten gadd ikke høre.

Neste gang skjer det samme sted, med en annen sak, med en annen ordfører som ser like overrasket ut.

Det er ikke et system som er gått av skinner. Det er et system som fungerer akkurat som det er designet.

  • HugByte