Rapporten «Havet tilhører fellesskapet – hvem eier det egentlig?» viser hvordan fiskerettighetene har blitt konsentrert på stadig færre hender, og hva det koster kystsamfunnene.
Dette er oppfølgeren.
Den handler ikke om hva som er galt.

Den handler om hva du kan gjøre.

Kvotesystemet er ikke naturgitt.
Det er bygget opp gjennom forskrifter, stortingsvedtak og politiske valg – og det kan bygges om på samme måte.
Det skjer ikke av seg selv.
Det skjer fordi noen pusher.

Her er hvem som pusher, og hvordan du kan bidra.


Hvis du er kystfisker eller småbåtreder

Hvilken organisasjon kjemper faktisk for deg?

Det finnes to hovedorganisasjoner for norske fiskere, og de er ikke det samme.

Norges Fiskarlag (Trondheim, ~4400 medlemmer) er den store paraplyorganisasjonen.
Den representerer bredden – fra sjark til havgående trålere.
Det betyr at den også representerer Fiskebåt, organisasjonen for den havgående flåten.
Historisk sett har kystfiskernes interesser systematisk tapt interne kamper mot havflåten i dette laget.
Fiskarlaget Nord meldte seg nylig ut.
Det forteller deg noe.

Norges Kystfiskarlag (Ramberg, Lofoten, ~700 medlemmer) ble stiftet nettopp fordi kystfiskerne ikke lenger følte seg ivaretatt i Fiskarlaget.
De brøt ut i 1990.
Organisasjonen er mindre, mer konfronterende og sitter ikke rundt de samme bordene som de store rederne.
De har nylig engasjert tidligere SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes som strategisk rådgiver – ikke akkurat et tegn på at de er blitt stille.
Tilbyr juridisk bistand til medlemmer gjennom advokatavtale.

Hvis du er kystfisker og vil ha organisatorisk ryggrad i møte med byråkrati og politikk: norgeskystfiskarlag.no.

Reguleringsmøtene – du kan faktisk delta

To ganger i året avholder Fiskeridirektoratet reguleringsmøter der neste års kvoter og fiskerireguleringer diskuteres.
Disse møtene er åpne for innspill fra næringsorganisasjonene – men enkeltfiskere kan også sende skriftlige innspill.
Møtene annonseres på fiskeridir.no. Finn «reguleringsmøtet», finn fristen for innspill, og bruk den.

Det er ikke drama.
Det er et høringssvar.
Du trenger ikke advokatspråk – du trenger konkrete erfaringer fra eget fiske.
Det er akkurat det byråkrater og politikere sjelden har.


Hvis du er engasjert borger

Hvem i Stortinget har faktisk stått på kystfiskernes side?

I behandlingen av kvotemeldingen (Meld. St. 7, 2023–2024) var det særlig SV og Rødt som konsekvent argumenterte for at meldingen ikke gikk langt nok i å reversere sentraliseringen. MDG var på samme linje. Senterpartiet har historisk hatt et kystfisker-profil, men har i praksis valgt kompromisser. Ap varierer etter hvem som sitter i regjering. Høyre og FrP har gjennomgående støttet strukturkvoteordningen og markedsliberalisering.

Det er ikke noe fasitsvar på hvem du bør kontakte. Men er du opptatt av kystfiskerinteresser, er det verdt å vite hvem som stemte hva.

Tre krav som faktisk ville gjort en forskjell

Disse er forankret i eksisterende politisk debatt og konkrete forslag som har vært fremmet eller vedtatt i noen form:

Eierskapsbegrensninger uten smutthull

Stortinget vedtok i 2024 at ingen enkeltaktør skal kunne eie mer enn 1,5% av gruppekvoten i kystfisket etter torsk nord for 62°N. Det høres konkret ut. Det er det ikke — vedtaket er pakket inn i overgangsordninger og unntak som gjør det tannløst i praksis. Kravet er enkelt: implementer det som faktisk ble vedtatt, stram inn slik at det reverserer konsentrasjon fremfor å fryse den, og utvid begrensningene til flere fiskerier enn torsk nord for 62°N.

Kvotetak koblet til aktiv drift fra kystsamfunn

I dag kan en kvoteeier bo i Oslo, eie et fartøy på papiret og hyre inn mannskapet. Kvoten sitter i selskapet — ikke i fiskeriet. Kravet er at kvoter i kystgruppen forutsetter aktiv drift: fartøyet skal være hjemmehørende i et kystsamfunn, og eier skal faktisk delta i fisket. Dette er ikke en ny idé. Det er en gjeninnføring av prinsippet som ble systematisk svekket under strukturkvoteordningen fra 2004. Det holder de minste i systemet og lukker den passive kvoteeiermodellen som i dag suger verdier ut av kystsamfunnene uten å gi noe tilbake

Rekrutteringskvote og lavere inngangsterskel

Fiske er i ferd med å bli et lukket yrke. Kvoteprisene er så høye at ingen unge kan ta seg inn uten arvede rettigheter eller ekstern kapital — og strukturkvoteordningen er selve årsaken til at prisene er der de er. Rekrutteringskvoteordningen eksisterer, men er for liten og for byråkratisk til å monne. Et reelt krav: øk rekrutteringskvotene vesentlig, gjør dem tilgjengelige for folk uten kapital, og knytt dem til kystsamfunn med dokumentert frafall i den lokale flåten. Uten rekruttering er debatten om kystfiskets fremtid bare nostalgi.

Send et brev – som kystfisker

Hvis du er fisker eller småbåtreder, er du en av de sterkeste mulige avsenderne for et slikt brev. Du representerer ikke en mening – du representerer en erfaring og et yrke. Det veier.

Her er en mal tilpasset deg:


Emne: Kvotepolitikken og kystfisket – innspill fra en aktiv fisker

Til [navn på representant / Nærings- og fiskeridepartementet],

Jeg er [fisker / småbåtreder] og driver [type fiske] fra [sted]. Jeg skriver for å gi et konkret innspill om konsekvensene av den gjeldende kvotepolitikken sett fra dekk.

Strukturkvoteordningen har gjennom to tiår ført til at kvoter og fiskerettigheter har blitt konsentrert på færre hender. For de av oss som driver kystfiske, betyr det høyere kvotepriser, dårligere rekruttering og stadig større avstand mellom ressursene og de kystsamfunnene de etter havressurslovas formål skal komme til gode.

Jeg ber om at [du som representant / departementet] prioriterer:

– Reell og unntak-fri implementering av eierskapsbegrensningene vedtatt i Innst. 264 S (2023–2024), slik at konsentrasjonen faktisk stanses. – En fungerende leveringsplikt som sikrer at råstoffet fra torsketrålerne faktisk bearbeides i kystsamfunnene, ikke fryses om bord og eksporteres. – At rekrutteringskvoteordningen styrkes og gjøres mer tilgjengelig for nye fiskere uten kapital til å kjøpe seg inn.

Fisken tilhører fellesskapet. Den gjør det ikke i praksis slik systemet fungerer i dag.

Med hilsen, [Navn] [Hjemsted / fiskevær] [Fartøynavn om du vil]


Send et brev – til departementet eller din stortingsrepresentant

Du kan skrive direkte til Nærings- og fiskeridepartementet på postmottak@nfd.dep.no , eller til din stortingsrepresentant via kontaktskjema eller e-post på stortinget.no/representanter-og-partigrupper.

Her er en mal du kan tilpasse:


Emne: Kvotesystemet i norsk fiskeri – innspill fra en engasjert borger

Til [navn på representant / Nærings- og fiskeridepartementet],

Jeg skriver som [borger / innbygger i kystkommune / osv.] for å gi innspill om kvotepolitikken i norsk fiskeri.

Fiskeressursene i norske farvann tilhører fellesskapet, slått fast i havressurslova § 2. Likevel har strukturkvoteordningen siden 2004 ført til at rettighetene til å fiske disse ressursene i stadig større grad er konsentrert hos et fåtall store aktører, på bekostning av kystfiskere og kystsamfunn. Riksrevisjonen dokumenterte dette i 2021.

Jeg ber om at [du som representant / departementet] aktivt arbeider for:

– Innføring av ressursrenteskatt også på villfisk, slik at fellesskapet får sin andel av verdiene fra en ressurs det eier. – Reell og unntak-fri implementering av eierskapsbegrensningene vedtatt i Innst. 264 S (2023–2024). – En fungerende og håndhevbar leveringsplikt for torsketrålere.

Dette er ikke krav om å avvikle en næring. Det er krav om at næringen opererer innenfor de prinsippene norsk fiskeripolitikk er bygget på.

Med hilsen, [Navn] [Sted]


Brevet er offentlig – henvendelser til Stortinget registreres i postjournalen og kan gis innsyn i.
Det er ikke en bug, det er en feature.
Det betyr at brevet eksisterer som et offentlig dokument, ikke bare som en e-post ingen leser.


Hvis du er lokalpolitiker i en kystkommune

Kommuner er ikke passive tilskuere i fiskeripolitikken. Det finnes konkrete arenaer der dere kan påvirke.

Kystsoneplaner og høringsrunder

Alle kommuner med kystlinje er involvert i kystsoneplanlegging. Når nye oppdrettskonsesjoner, havbrukslokaliteter og arealdisponeringer sendes på høring, har kommunen en formell høringsrolle. Bruk den. En klar kommunal politikk som vektlegger kystfiskernes interesser i arealspørsmål – fremfor oppdrettsekspansjon eller andre bruksformer – er et konkret verktøy.

Kommunestyrevedtak som politisk signal

Kommunestyret kan fatte vedtak og uttalelser som sendes videre til Stortinget og departementet. Det er lavere terskel enn det høres ut som, og det er mer effektivt enn ingenting. Et kommunestyrevedtak som ber Stortinget følge opp kvotepolitikkens konsekvenser for lokal sysselsetting er et legitimt politisk signal – særlig når det kommer fra mange kommuner samtidig.

Ta kontakt med nabokommune. Finn ut om det er flere langs kysten som ser det samme. En samordnet henvendelse fra fem kystordførere veier tyngre enn én.

Kontakt din stortingsdelegasjon

Hvert fylke sender representanter til Stortinget. De er valgt inn delvis for å ivareta regionens interesser. Ring dem. Inviter dem på befaring. Vis dem hva som skjer lokalt. Representanter er ofte mer mottakelige for konkrete lokale historier enn for prinsipielle politiske argumenter – særlig de som sitter i næringskomiteen.


En siste ting

Systemet ble ikke bygget på én natt. Strukturkvoteordningen ble innført gradvis fra 2004, og konsentrasjonen skjøt fart over to tiår. Det reverseres ikke med ett vedtak.

Men politiske systemer har trekkpunkter. Kvotemeldingen i 2024 viste at presset fra Riksrevisjonen, fra Kystfiskarlaget og fra enkeltpersoner langs kysten faktisk beveget noe – ikke nok, men noe. Det neste reguleringsmøtet, den neste høringen, det neste valget – det er trekkpunktene.

Havet tilhører fellesskapet. Det er skrevet i loven. Men loven virker bare hvis noen holder den i hånden.

De som faktisk gjør det – de som er der på dekk mens de store beslutningene tas i Oslo – finnes langs kysten fortsatt. Det er verdt å huske.

Menn av havet – en ballade fra der kvotene ikke er abstrakte.


  • HugByte